Kjære medmennesker!

For å være ærlig, skal jeg være glad når "det et over". Jeg setter så utrolig stor pris på hverdagen. Den fargeløse, "vanlige" eller grå hverdagen, som jeg kan fargelegge akkurat som jeg vil, når jeg vil. Jeg er ikke materialistisk anlagt, og den perfekte fasade er forlengst en knust illusjon for mitt vedkommende, så all denne fråtsingen, pengebyttene, overdådige gavene, perfekte middagsselskapene og at alle "må" være lykkelige på anviste offentlige datoer, gir meg bare vondt i magen.

Hvis jeg vil kjøpe gaver, kjøper jeg dem det når jeg har lyst eller når noen virkelig trenger noe. Vil jeg ha noen til middag, gjør jeg det når jeg kjenner at jeg har overskudd eller når det hadde vært koselig å treffes. Har jeg lyst å pynte meg, pynter jeg meg. Kosedressen er også en fantastisk oppfinnelse i ekte venners lag. Har jeg lyst å gi noen penger, gir jeg dem når noen er i knipe og vanskelige situasjoner. Vil jeg "feire jul" eller lage magisk Disney stemning, så gjør jeg det like gjerne i mai som i desember. En onsdag like gjerne som en lørdag. Hos oss ser vi ofte julefilmer på varmeste sommerdager i august. Og vi storkoser oss. Fordi vi velger det selv! 

For meg er den moderne julen for materialistisk, kommersiell, overfladisk, kravstor, manisk og panisk. Jeg savner den ekte, nære, varme, jordnære julen med julefred og kjærlighet i sentrum. Jeg håper du ikke misforstår meg. For jeg unner alle en god jul. Og til dere som har hatt en kjempefin tid med venner, familie eller alene (noen av de fineste juleminnene mine er faktisk alene eller kun meg og barnet mitt!), er jeg utrolig glad på deres vegne! Det er opp til oss å skape en god jul i tråd med de verdier og ønsker vi har. 

Dette ble årets julevindusdekorasjoner hos oss.

Min kjære, kreative sønn lærte meg å brette og klippe disse. Utrolig koselig å lage sammen og så ble det så fint!

Så laget vi hjemmelagede julepresanger.

Først laget vi økologisk raw sjokolade i ulike smaker og former som vi puttet på koselige glass med klistermerker

og dekorbånd. Så fikk jeg laget egenkomponert økologisk fotbad med bl.a himalayasalt, tørkede blomster og urter, eteriske oljer. Koselig å gi og koselig å få. Min sønn laget armbånd og mobilcase av strikker. Ble kjempefine!

Men det er dessverre ikke en selvfølge at denne tiden er god for alle. For noen er dette den verste tiden på året. Og fordi den er "offentlig opplest og vedtatt" kan man ikke bare overse den og late som den ikke eksisterer. For denne høytiden bor på hvert et gatehjørne, i hvert buss-skur, hver vindusutstilling, hver tvreklame og ljomer ut av hvert høytaleranlegg. De som er utadvendte og med stort nettverk blir dobbelt så sosiale, og de som er alene eller med lite nettverk, blir dobbelt så ensomme. Ønsker vel bare at flere kunne se hvor heldige de er og være takknemlige for det de har, når det finnes så mange som lider. Jeg har selv fulgt venner og bekjente gjennom det mørkeste mørket i et menneskes sjel ved flere julehøytider. Og det gjør noe med deg. Og se denne smerten. Denne altoppslukende sorgen. Og jeg blir stadig minnet på at de fineste gavene jeg kan få eller gi et menneske er en ektefølt klem, en bukett markblomster, et besøk, en tegning eller et kort eller få lov å være en venn for andre. Det er kjærligheten, ikke pengebunka som teller.

Så inn i i det nye året går mine tanker og kjærlighet til alle som kaver og strever, med seg selv og livet, som sørger, som har det vondt, som ikke helt finner sin plass i dette materialistiske samfunnet. Ikke gi opp! Lysere tider vil komme. Fordi det bor så mye mer i dere enn det dere tror. Fordi dere er så mye mer verdt enn det dere tror. Fordi dere er så mye sterkere enn det dere tror. Fordi dere reagerer så mye mer normalt på verden enn det dere tror. Det er et sunnhetstegn å reagere på hvordan samfunnet er blitt og ikke føle tilhørighet til noe som ikke er ekte. Det er faktisk en god ting. Og dere er så uendelig mye mer modige enn det dere tror. Fordi det er en vanvittig styrke å vise seg sårbar for verden. Avkledd og naken.

Jeg skulle ønske jeg kunne trylle å si til dere at 2015 vil bli et fantastisk år. At alle drømmer vil gå i oppfyllelse. At det vil bli fred i verden. At dere ikke skal oppleve mer sorg eller smerte. At livet vil bli lett. At ingenting vondt skal skje. At det alltid vil være noen der. At noen vil redde dere, se dere. Kjempe for dere. At dere aldri vil være alene, eller at dere ikke må ta kamper selv eller bli tråkket på.

Men det kan jeg ikke. Fordi jeg vet at det ikke er sant. Livet er vidunderlig godt OG vanvittig vondt. I løpet av livet får vi alle i større eller mindre grad servert smerte, utfordringer og "gaver" på godt og vondt. Noen får alt i livets begynnelse, noen ved livets slutt. Noen jevnt fordelt gjennom hele livet, mens andre får alt på en gang. Vet ikke hva jeg ville valg. Pest eller kolera? Jeg ville valgt livet. For livet mitt er tross alt....MITT! Ingen kan noensinne ta fra meg opplevelsen av mitt eget liv. Mine livserfaringer er mine og har gitt meg innsikter og livsvisdom jeg ellers ikke hadde hatt. I møte med sjokk, sorg, tap, nederlag, sykdom, smerte, sinne, frustrasjon, overraskelser, glede, lykke definerer vi hvem vi er. Vi viser verden hvem vi er. Det som ikke dreper oss, forandrer oss. Og vi velger selv hvem vi vil være ut fra hva vi utsettes for.

Jeg har selv fått oppleve det utad "perfekte" liv. Mer enn nok penger, stort nettverk, masse venner og familie, mann, barn, hus, god utdannelse, super helse, flink i sport, kreativ, egen bedrift, ung og lovende med lysende fremtid...Men når man lever i "Det perfekte", blir fallhøyden desto større.....

Jeg har nemlig også opplevd å miste alt. Så godt som over natta. Miste helsen min, mannen min, sønnen min, huset, bilene, inntekten min, bedriften min, vennene mine, familien min. Livet mitt. Jeg trodde man døde, når man mistet alt. Men jeg gjorde ikke det. Selv om det føltes sånn en periode. Isteden fant jeg meg selv. Styrken min og hva jeg står for. 

Prinsesse Martha Louise og Elisabeth i SoulSpring, ser jeg stiller spørsmålet "Hvem er du om du tar bort alt som alle tror er deg, alle fasadene, titlene, pengene, menneskene, ja alt, og du sitter så godt som naken igjen alene på en strand. Hvem er du da? " Jeg lover deg at jeg fant ut hvem JEG var. Jeg har dessverre en uhelbredelig lidelse som kalles LIVSGLEDE. Spørr meg ikke hvem jeg har arvet den fra, for det vet jeg ikke....men nå tror jeg heller ikke på genetikk. Men på sjelen. Og er det noe sjelen har satt seg fore her i livet, er det ingen mennesker i hele verden som kan hindre den i å blomstre.....Og jeg har alltid vært en fighter av natur. Ingenting i livet mitt har kommet gratis. Jeg har kjempet for alt jeg har oppnådd med blod, svette, selvrespekt, stolthet og tårer. Du ser, jeg liker nemlig å være meg.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg slet litt med å navigere meg gjennom alle sjokk og all smerte den første tiden.

Det finnes nemlig ingen fasit for slikt. Når du ligger sjelelige skamslått og forkastet i en sølepytt og folk fortsetter å tråkke deg dypere ned som om du var en usynlig bærebjelke for dem midt i din egen lammelse...Og når du ikke har noen i ryggen som heier på deg, bærer deg når du er sliten, som tror på deg eller hjelper deg med å komme på beina igjen, hvor starter man da? Uten penger, uten sted å bo, uten jobb, uten helse og et lite barn som vil til mor og hjertet ditt blør ihjel. Hvor henter man tro? Hvor henter man håp? Hvor henter man styrke? Hvor finner mann trygghet og fotfeste?

Jeg har lært at selv en reise på 1000 mil begynner med ett skritt. Så man må jo bare starte med å sette den ene foten foran den andre. Og med en farfar som overlevde to år i fangeleir på Grini på potetskrell, var det bare å brette opp ermene. Jeg kunne jo ikke klage når han overlevde! Det er stort sett alltid noen som har det verre.....Nå skal jeg ikke fremstå hardbarka her, for jeg skal love deg at jeg i kampens hete både gråt elver av modige tårer og ba og tryglet om en prins på hvit hest, en ridder i uovervinnelig rustning, batman, supermann, en helt, Gud, Jesus, Buddah.....ja, hva som helst, det måtte jo være noen der ute i verden som kunne holde meg i hånda gjennom dette!!

Men av og til så er det rett og slett ingen hånd der. Den harde virkelighet er vinn eller forsvinn for mange. Og jeg lover at med dengang 5000kr i måneden utbetalt i rehabeliteringspenger, føltes det virkelig som jeg ville forsvinne. Det var en kamp å finne et sted å bo, leve og begynne å bygge opp helsen, en ny hverdag og et nytt liv med så lite. Men det var sånn det var, og det var det jeg hadde å forholde meg til. Av og til må man bare ta livet sitt i egne hender....For å overleve solgte jeg så godt som alt jeg eide; figurer, interiør, klær, møbler....Og som en reserve hadde jeg spart på ringer og smykker fra ekteskapet, som skulle gi meg en trygghet i Krise-krisetider.

Husker da sønnen min var 2,5 år. Det nærmet seg jul, og vi hadde ingen penger til julefeiring. Jeg gikk for å bytte inn smykkene mine for jeg hadde så uendelig lyst til å gi ham en minnerik, koselig jul. Sjokket var stort da totalverdien ble estimert til 450kr...men jul ble det! Jeg kjøpte en pakke pølser og soja-sjokoladepudding til 50kr. Poteter og gulrøtter hadde jeg. En venninne kom med gratis speltmel utgått på dato fra helsekosten så jeg fikk bakt kakemenner som sønnen min elsker. I tillegg hadde hun med fra helsekosten en urteciderdrikk og en pakke urtete som kom godt med. Jeg kjøpte en nissepysj til

50kr på Sparkjøp, for den lille hadde så lyst å være nisse. Jeg kjøpte for 100kr i julegavepresanger til ham. Takk og pris for småleker på Nille! Og utrolig nok fikk jeg juletrepynt og tre til 250kr. Et julemirakel! Det var noen snille selgere var ute og gikk denne julen....og jeg glemmer aldri da jeg stod i butikken for å kjøpe julepølsene! Jeg tok med meg en tannbørste og et syltetøyglass som jeg egentlig ikke hadde råd til om jule-budsjettet skulle holde. Ved en feiltakelse kom syltetøyglass og tannbørste i farten med i varene til kunden foran, og det var først da han stod å betalte at jeg oppdaget at tingene mine var havnet oss ham. Jeg unnskyldte meg så mye, og ekspeditøren satte igang med å slå varene i retur. Da så han på meg med øyne som gikk langt inn i sjelen min og sa "Vet du hva, bare ta dem. Det har du fortjent!"Og denne gråtekonen her begynte å gråte....

Det ble den fineste julen i manns minne. Sønnen min og jeg spiste som kongen og dronningen, kledde oss ut som nisser, pakket opp gaver og gikk rundt treet, vi to, 30 runder i samme retning og sang Lucia-sangen til vi ble så svimle at vi nesten kastet opp, landet på gulvet og skrattlo. Sønnen min snakker enda om den julen. Og midt på natten kom tre venninner på besøk, og jammen hadde jeg både utgått te og utgåtte, kjærlighetsfylte kakemenn å servere!!!

Dette ble veldig personlig, og veldig mye lenger enn planlagt. Og det er selvsagt mye mer til denne historien. Men essensen er, hvis jeg nektet å gi meg og kom meg på bena igjen, hvorfor skal ikke du greie det? Du er faktisk alt du velger å være. Og "hvis du vil, så får du det til", som min sønn pleier si.

Selv om andre ikke tror på deg, aldri gi opp troen på deg selv! For hvis ikke du tror på deg, hvem skal da gjøre det? Skritt for skritt, sten for sten kan du bygge den grunnmuren og det livet du ønsker deg. Ha tillit til prosessen. TilliT er som 1881, TilliT, uansett hvordan du snur og vender på det.

Selv er jeg langt fra i mål med alt jeg ønsker for livet mitt, men det er jo det jeg har resten av livet til......

Ønsket jeg meg all denne smerten? Nei. Fortjente jeg at alt i livet mitt ble tatt fra meg? Nei. Jeg har alltid vært en snill, pliktoppfyllende jente som har trodd på å gjøre det gode. De fleste i verden verken ønsker seg eller fortjener smerte eller at livet faller fra hverandre. Men sånn ble det.

"Yesterday is history.

Tomorrow is a mistery.

But today is a gift.

That is why they call it The Present...."

Så en av mine største erfaringer og oppfordring til deg er å leve her og nå. Vi vet ikke hva som kommer, men vi er og har her og nå, dagen idag. Ikke bekymre deg for fremtiden, den kommer når den kommer med det den måtte ha med, men inntil da; føl, vis kjærlighet, stå opp for det du tror på, opplev og lev. Og viktigst av alt: VÆR EKTE. Livet blir så meningsløst ellers.

Fra innerst i hjerteroten ønsker jeg deg et livskraftig 2015. Skap deg det livet du ønsker deg.

Å leve er selve livet....

Masse kjærlighet

Lene

Dere som fulgte bloggen min PeacePearls for noen år siden, kan kanskje huske dette diktet jeg skrev den gang? Syntes det passet så godt for anledningen....

Kjærlighetskraft

Undervurder aldri en snøklokke.

Den ser tilsynelatende sart og sårbar ut,

men den har kraften til å sprenge seg gjennom

den hardeste tele,

mot og kjærlighet nok til å smelte den tykkeste, mest iskalde sne

og innsikt og troverdighet til å spre løfte

om en ny vår......

(Lene Rose, Copyright)