Blomstermedisin

- til personlig vekst og god helse -

 "The plants have enough spirit

to transform our limited vision."

Rosmary Gladstar

I naturens verden sees "sykdom" på som noe som kommer når vi motarbeider vår natur; når vi motarbeider den naturlige energibevegelsen i det menneskelige energisystem

(ofte kalt Chi) og når energiene ikke lenger kan samarbeide.

"Sykdom" er et begrep som sjelden brukes i naturterapi, fordi det høres så endelig ut. Så lenger vi lever er det håp! Så lenge sola står opp og regnet skyller over jorden, kan frø spire og blomster blomstre."Kjærlighetens blomst trenger større og mindre regnskyll for å holdes frisk"...Så lenge du puster gir du hver dag næring til dine egne innvendige frø som kan få din egen organisme til å blomstre og fremme og beholde god helse. I virkeligheten er jo "sykdom" egentlig en ubalanse, smerte eller lidelse på et eller annet plan. Min egen definisjon av lidel se er: "Nå har du lidd nok - se fremover!" Endingen -se åpner våre øyne innover på hva som smerter og gir håp istedet for begrepet "sykdom" som "legger lokk på en kiste" og skaper frykt og håpløshet istedet for undring, kreative løsninger og tillit til den mirakuløse kroppen som bærer oss gjennom livet og prøver å komme på talefot med oss for at vi skal bli friske igjen.

For "Hvem vet?"

Lidelse eller ubalanse kan sees på som noe vi selv skaper bevisst eller ubevisst, noe som har å gjøre med vår holdning til livet; hvordan vi har det med oss selv og andre ut fra de erfaringer vi har vært gjennom på godt og vondt på vår livsreise. Årsaken kan dermed rettes opp via en holdningsendring; f.eks mot et kjærligere forhold til oss selv og andre. Ta bedre vare på oss selv og vår egen helse uten å føle skyld.

"Når vi vet bedre, kan vi gjøre det bedre!" Det krever mot og selvinnsikt...

Hvilke mekanismer er det egentlig i kroppen som tillater fremmedorganismer i å trenge gjennom forsvarsystemet vårt og forårsake "sykdom"? Det er jo ikke alle som blir utsatt for smitten som faktisk blir syke.... I en sykdomsprosess er det nedbrytingen av immunforsvaret som er en stor del av årsaken til at "sykdom" oppstår. Denne nedbrytingen er influert av negative psykologiske holdninger og følelser, for mye arbeid, stress, dårlig kosthold, lite søvn, lite frisk luft, lite eller overdreven mosjon, problemer av ulik art på jobb eller privat, utilfredshet som vi blir gående i, ubesluttsomhet, kjærlighetssorg, sorg, savn og mangel på kjærlighet til oss selv. Kort oppsummert mentalt, emosjonelt eller fysisk stress, eller en kombinasjon av alle tre...Vi skal ut å "redde verden" å glemmer i denne prosessen oss selv - vi er jo også en del av verden.... Hvordan kan vi hjelpe andre hvis vi ikke vet hvordan vi kan hjelpe oss selv???

"Show me your hands.

Do they have scars from giving?

Show me your feet.

Are they wounded in service?

Show me Your Heart.

Have you left a place for Divine Love?"

Fulton J. Sheen

Alt dette reduserer kroppens evne til å motstå en invasjon. Vi retter all vår energi utover - mens den energien som skulle vært rettet innover for å holde igang optimale funksjoner i immunsystem, hjertekarsystem, lymfesystem, muskel/skjelettsystem m.fl blir nedprioritert for vi syns at alt annet og alle andre er mye viktigere enn oss selv. Og vi holder pusten eller "glemmer" å puste ned i magen. Hvordan kan du fordøye alle opplevelser, sjokk, stress og få energi til vitale organer, immunsystemets tropper og til å gå videre eller reparere skader hvis du ikke puster? Oksygen er kroppens viktigste drivstoff. Du kan verken fordøye mat og drikke eller følelser og opplevelser uten oksygen - det er det som holder organismen igang! Jeg puster - altså er jeg! Vi er på jorden for vi har en pust og en kropp - så husk å pust og ta vare på seg selv og kroppen din!

Å puste inn = inspirasjon som kommer av å "inspirere". Puster du (dypt inn), er du tilstedet i livet ditt. Er du tilstedet i livet ditt, puster du (dypt inn). Du kan ikke la være å trekke pusten dypt om du er i livet, for livet er mirakuløst i sin naturlige, rene form og du ønsker å få med deg hvert sekund, hver farge, hver duft, hver unike opplevelse i hver en celle. Om du ikke puster, er du i virkeligheten død. Du vil med andre ord ikke ta livet inn for du har ikke tid. Hvorfor har du ikke tid? Er ikke hele meningen med livet livet? Til og med smertfulle opplevelser blir lettere ved å puste dypt, fordi du får dem i sirkulasjon, du avgifter/puster ut det du ikke trenger, du fordeler alt på en større flate og kan puste inn noe nytt som du heller vil ha:-)

"Let it hurt,

let it bleed,

let it heal

and let it go." 

"Sykdom" (ubalanse, lidelse, smerte, sinne, frykt.....-kjært barn mange navn) er en av kroppens måter å fortelle oss at noe er galt og som vi bør rette oppmerksomhet mot. Jo før i forløpet vi er villige til å lytte til signalene fra kroppen, jo før kan vi gripe inn og jo mindre voldsomt behøver symptomet å bli. Tenk deg at du roper på barnet ditt. Det er over leggetid. Det er blitt mørkt ute og du er redd. Du roper og ingen svarer. Du roper igjen og ingen svarer. Du begynner å svette. Du føler at det tetner i halsen. Du roper igjen. Hjernen prøver å komme med ulike forklaringer. Den spiller deg flere scenarioer på hva som kan ha skjedd. Du blir livredd, kjempesint og hjertet dunker. Du hyler alt du orker og gjerne med en trussel om at hvis barnet ikke nå kommer på "røe rappen" så blir det husarrest i en uke og ingen bursdagsselskaper på et år. Da kommer et forskremt barn luskende, som frem til da hadde ligget humoristisk og trygt med et skøyeraktig smil i øynene, i busken ved trappa du står på for å "tulle litt" med mor eller far før leggtid - barnet vet jo at det er trygt der det ligger i busken og at mor og far er inne i huset. Det har full kontroll og oversikt og gjør dette av barnlig glede og kjærlighet. Hadde den som stod på trappa ikke vært så stresset (av andre ting i utgangspunktet) og heller pustet ned i magen, så ville vedkomne følt at barnet var i nærheten....eller du kunne hørt pusten, du kunne sett noen blader bevege seg, eller følt inni deg at det ikke var noe å ta på vei for. Er noen du er glad i i nærheten kan du føle kjærligheten.

Og tryggheten.Du ville tatt signalene. Du ville ikke vært redd. Kroppen vet at du er trygg på jorda. Den er jo skapt for å være her. Det er når vi ikke lytter til kroppen vår - ikke puster ned i den og kjenner at den faktisk er der - at vi blir utrygge og syke.

Vi har lært at andre kjenner kroppen vår bedre enn oss selv og kan fortelle oss hvem vi er eller hva vi trenger...Jeg tror at det livslange, lykkelige og trygge ekteskapet skal være mellom hodet, hjertet og kroppen. Da vil du til enhver til kunne kjenne hva som gjør deg "frisk", "syk", glad, trist, sint etc og kan handle og ta valg ut fra dette... Kan en som har studert blomster i 10 eller 20 år forklare bedre enn blomsten selv hvordan det er å være blomst, hvordan det var å spire fra frøstadiet, gjennom den kalde mørke jorda og til å blomstre mot sollyset eller hvorfor den valgte å bli gul eller grønn eller fikk noen store blad, mens "akkurat den samme blomsten" ved siden av ble lysere i fargen med innspill av en annen farge, litt mindre blad og med lengre stilk?????

Jeg tror du vet bedre enn noen hvordan du har det, hva du trenger eller ønsker. Men du må våge å lytte til deg selv. Hvordan kan du bli kjent med deg selv om du ikke lytter til deg selv?

"Like wildflowers;

you must allow yourself to grow

in all the places

people thought you never would."

E.V

"Sykdom" er altså ikke noe "stygt" som kommer utenfra, og som vi blir "ofre" for. Inne i oss har vi all den nødvendige informasjon for å bli hele mennesker. Det er vi født med. Vi må bare lære å lytte til denne informasjonen - denne visdommen - om hva det er som kan endres. Det krever mot å utvikle seg. Om vi raskt fjerner et symptom med en enkel, syntetisk løsning kan vi kanskje gå glipp av en meget viktig utviklingsprosess; nemlig adgang til økt selvforståelse og innsikt i "sykdommens" budskap og få økt livsglede.

Mange er redde for smerte. Men smerte er ikke kun et tegn på at noe er galt..det kan like gjerne være et tegn på en healingprosess; en gro-prosess eller en avgiftning fra kroppens side...Når vi opplever kriser, smerte, konflikter etc så finnes det tradisjonelt sett tre løsningsalternativer; 1) Kjemp, 2) Flukt eller 3) Resigner. Jeg vil tilføre AKSEPTER....Aksepter smerten - at den er der - akkurat nå - den er reel ut fra noe du har opplevd eller blitt utsatt for. Men ikke vær redd for den. Det holder den bare fast. Det å heller bli hos smerten kan skape en healing. For hvem vet hvordan du har det i morgen? Når det går tanker til skadestedet eller smerten istedet for at du prøver å late som den ikke finns, rømme fra den, eller kamuflere den - kommer det mer energi til smertestedet. Du gir den tilstedeværelse, omtanke, tillit og kjærlighet. det kan føre til at du beveger deg gjennom smerten og kommer forbi den. Og slik kan smerte forløses.

Om et hus brenner, kan du ikke sitte midt i huset og late som det ikke skjer. Det vil si, du kan jo det, men da er sannsynligheten stor for at du blir hardt skadet eller dør i flammehavet. Det vil med andre ord være smartere å puste ned i magen - "ja, det brenner - det var ikke det jeg ønsket meg - men det brenner allikevel". Og da blir jo det naturlige spørsmålet; "HVORDAN kan jeg komme meg ut av dette (i dette tilfellet ut av huset" i god behold? Og HVORDAN kan jeg leve livet mitt videre fra i dag? Aksepter det som har hendt - det er en realitet - aksepter smerten, tapet, sorgen, sjokket, sinne - kjenn på det - gi det tid til å gro - heles (heales - for dere som frykter dette begrepet, så betyr bare healing "å gro" eller "å gjøre hel".....Frykter du at noe skal bli helt eller gro???? Er det bedre å bli i smerten???:-)) - og når kroppen er klar kommer nye spirer av livsglede som har ligget i dvale i den bærekraftige jorden. De fleste frø spirer faktisk i mørk jord....Andre frø spirer tilsynelatende uttørket på varm asfalt, i steinurer eller grus...

En av de vanligste årsaken til "sykdom" er våre emosjoner eller følelser, de som vi ikke "får lov" å kjenne på eller få utløp for og som "biter seg fast" i kroppen. "Det er kampen for å holde følelsene våre i sjakk som forårsaker lidelse, ikke følelsene i seg selv." Når vi er friske - dagene løper av gårde, fullt program, mye som skjer og som holder oss i aktivitet, tenker vi kanskje ikke så mye over hvordan vi lever våre liv. Det skjer naturlig eller automatisk. Kanskje kjører vi oss selv tøffere enn vi tror - hjernen vil mer enn hjertet og kroppen, og de sistnevnte blir "hengende på slep" som en vaksefille etter hodet som tror det må alt mulig til enhver tid for å bli likt eller ha det godt.

"Our first teacher is our own heart."

Cheyenne

"Sykdom" kan være "gaven" eller en sårt tiltrengt time-out som slår oss ut (selvfølgelig når det passet minst og vi har det travlest -for kroppen er intelligent - for når passer det egentlig for deg å ta vare på deg selv????) og får oss til å stanse opp. Plutselig får vi en helt ny hverdag å forholde oss til. Det kan bety at vi får tid til og blir mer motivert til å kikke inn i oss selv, hvordan vi lever og hva vi vil med våre liv. Vi kan kanskje begynne å reflektere over årsaken til hvorfor vi ble "syke" og hva det er i vårt liv som motarbeider kroppens naturlige energibevegelse, livsglede og livskraft. Vi kan begynne å luke i vår egen indre hage, hindre at ugress får slå rot og røske opp det som allerede finnes og skape vårt eget lille paradis på jord. Her starter en grunnleggende utviklingsprosess...

"Among the Iroquois, it has been said

that if a person becomes ill

and needs a plant for healing,

the plant will stand up and begin calling,

helping the person who is ill

to find it!"

Stephen Harrod Buhner

Den engelske anerkjente legen Dr. Edward Bach så på "sykdom" og plager som tegn på at det var disharmoni mellom vår innerste natur og vår ytre personlighet; den vi egentlig er og den rollen vi ofte tar på oss i møte med andre. Han så ikke bare på "sykdom" som et problem eller en forbannelse, noe som skulle fjernes, men heller som en mulighet til vekst og helbredelse; til å vekke oss opp til å endre livsførsel og forstå mer av oss selv og vårt forhold til andre; Hva som ga livet mening og livskvalitet. "Hjertet har en fornuft som fornuften ikke forstår". I 1930 årene utviklet han derfor et naturlig og effektivt behandlingssystem uten bivirkninger basert på 38 blomsteressenser i flytende form. Disse remediene kan på en trygg og mild måte bidra til å skape balanse i følelser og sinn. Det er en enkel metode som kan benyttes av hele familien. Hjelp til selvhjelp. Blomstermedisin er ikke en måte å døyve eller undertrykke ubehagelige følelser på, men derimot en hjelp til å møte/mestre ulike situasjoner og utfordringer og kriser på en mer konstruktiv måte ved å få tak i og åpne opp for dine iboende positive egenskaper. Remediene søker å hjelpe deg med å komme i mental og følelsesmessig balanse i kroppen eget tempo.

Dr Bach uttalte at "Man må behandle mennesket som et helhetlig og unikt individ, ikke som en diagnose". Hans filosofi tar også utgangspunkt i at "det gode alltid overvinner det vonde".

Kanskje ikke rart han ble kalt "lyset som aldri slukner"...

Han mente at den ideele terapeut er en som har hatt et lignende problem/utfordring/krise/lidelse og dermed kjenner det fra innsiden og som har hatt mot til å jobbe seg gjennom det og ut av det, og dermed kan hjelpe klienten opp på et nytt nivå ved å hjelpe klienten til å se sine egne ressurser, sitt mot, sin sårbarhet og styrke.

Vi har alle ulike livserfaringer som gjør oss istand til å leve oss inn et annet menneskes smerte og krise og til å være den trygge hånden som dette mennesket kan holde i når veien blir vanskelig og det ikke ønsker å gå alene.

Når du møter et annet menneske

- hør gjerne hva det sier-

men lytt med hjertet!

Å gi næring til kjærlighet - kan bare få den til å vokse.